«Lenge etter» av Jan Erik Vold

Jens M. Johansson har i en årrekke vært en markant stemme i norsk offentlighet, både som journalist og forfatter. Som journalist er han særlig kjent for lange, dyptgående portrettintervjuer i Dagens Næringsliv.

Forfatteren Jens M. Johansson undersøker relasjoner, generasjonskonflikter, makt og sårbarhet i vår tid. Han debuterte i 2002 med novellesamlingen Bisettelsen har funnet sted, og har hatt stor suksess med mange av sine romaner som for eksempel Lavterskeltilbud og Familieverdier.

Nå i vår er han aktuell med sin 8. roman Bare la dem komme.

Du kan høre podkast-episoden med Jens M. Johansson der du hører podkast eller på Spotify her.

Forfatterne i Bokpodd1 blir spurt om sine favorittbøker og favorittdikt, og Jens M. Johansson valgte seg «Lenge etter» av Jan Erik Vold som sitt favorittdikt med denne begrunnelsen:

«Jeg har husket dette diktet i lang, lang tid.
Kunnet gjengi det.
Trodde jeg.
Men jeg oppdaget at jeg gjort om «lenge etter at vi var glad i hverandre» til «lenge etter at vi giftet oss», og «lenge etter at vi ikke var glad i hverandre» til «lenge etter at vi var skilt» … Jeg vet ikke hva det betyr. Men det spiller ingen rolle.
For meg rommer dette diktet både den nærmest kosmos-store kjærligheten og de små detaljene, som gjør at jeg kan se meg selv sitte i klasserommet, forelsket, med dette viskelæret, og vite nøyaktig hvordan det føles mot fingrene. En klarhet av et slag. Kjærligheten inni kjærligheten.»

Jan Erik Vold

Jan Erik Vold (f. 1939) revolusjonerte på mange måter det samtiden oppfattet som dikt på 1960-tallet. Vold debuterte i 1965 med samlingen Mellom speil og speil. I 2000 ble han utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Jan Erik Vold har en enorm produksjon bak seg. De fleste forbinder ham med morsomme og originale dikt, men han har også skrevet korte kjærlighetsdikt som dette favorittdiktet til Jens M. Johansson.

«Lenge etter» ble først trykket i diktsamlingen Hekt fra 1966

Lenge etter

lenge etter at vi
var glad i hverandre
og lenge etter

at vi ikke var glad
i hverandre skrev jeg
navnet ditt med blyant

på et hvitt lite viskelær
ikke større enn et
bringebærsukkertøy