«In a Station of the Metro» av Ezra Pound

I vinter ga Lars Fr. H. Svendsen ut Trump og filosofene. Der viser han hvordan et studium av historiens minst filosofiske mann kan lære deg forbløffende mye om filosofi.

Lars Fr. H. Svendsen er professor i filosofi på Universitetet i Bergen, tilknyttet tenketanken Civita og skrevet over 20 bøker. Han har skrevet om alt fra ondskap og frihet til kjedsomhet og løgn og dumhet og idioti – alltid med en nøktern, klar og tilgjengelig stil som inviterer leseren til å tenke selv.

Mange av Svendsens bøker har fått svært godt kritikk f.eks. Å forstå dyr, Løgnens filosofi og Håpets filosofi. Bøkene hans er oversatt til over 31 språk.

Du kan høre podkast-episoden med Lars Fr. H. Svendsen der du hører podkast eller på Spotify her.

Forfatterne i Bokpodd1 blir spurt om sine favorittbøker og favorittdikt, og Lars Fr. H. Svendsen valgte seg «In a Station of the Metro» av Erza Pound.

Ezra Pound

Ezra Pound (1885 – 1972) var en amerikansk lyriker som bodde en del år i London, Paris før han bosatte seg på den italienske rivieraen. Han debuterte med diktsamlingen A Lume Spento i 1908. Hans først diktsamlinger var preget av hans interesse for middelalderens og renessansens diktning. Pound eksperimenterte gjerne i sine dikt, og det førte ham til en retning som ble kalt imagismen. Den fordømte romantisk subjektivitet og uklarhet og ville ha diktningen «tørr og hard». Rundt 1915 ble Pound også inspirert av kinesisk og japansk diktning.

Han skrev en rekke stor diktsamlinger på 1920-tallet, men man regner The Cantos som hans hovedarbeid. Det ble aldri fullført, men ble utgitt under forskjellige titler frem til 1969. Samlingen er et av 1900-tallets mest ambisiøse og omdebatterte litterære verk.

Ezra Pound har hatt stor innflytelse på flere av 1900-tallets største britiske og amerikanske diktere som T.S. Elliot, William Carlos William og William Butler Yeats.

Det er gitt ut to bøker med Pounds dikt på norsk: Dikt i utvalg ved Paal Brekke fra 1971 og Metriske ruiner: utkast og brokker av Cantos CX-CXX ved Øyvind Berg fra 1989.

«In a Station of the Metro»

Da Lars Fr. H. Svendsen ble spurt av Bokpodd1 om favorittdikt, var han ikke i tvil:

«In a Station of the Metro» av Ezra Pound.14 ord, ingen verb. Diktet var opprinnelig på 30 linjer, men Pound strøk det overflødige for å ivareta tettheten i erfaringen. Meg bekjent er det klokelig aldri oversatt til norsk fordi det vel er er uoversettelig, ikke minst på grunn av «apparition», som på engelsk blant annet brukes om spøkelser som viser seg. En nokså direkte «oversettelse» kan være noe i retning av:

Åpenbaringen av disse ansiktene i mengden:
Kronblader på en våt, svart gren.

«In a Station of the Metro» er et av de mest kjente diktene i det 20. århundrets litteratur, men hva forteller det oss? Tittelen angir at det handler om noe som finner sted på en stasjon på metroen.

Pound skriver om dette diktet i en artikkel året etter: «For tre år siden gikk jeg ut av metro-toget ved la Concorde, og så plutselig et vakkert ansikt, og så et til og et til, og så et vakkert barneansikt, og så ytterligere en vakker kvinne, og jeg forsøkte hele dagen å finne ord for hva dette hadde betydd for meg, og jeg kunne ikke finne noen ord som var verdige eller like nydelige som den plutselige følelsen.

Og den kvelden, da jeg gikk hjem langs Rue Raynoard, forsøkte jeg fremdeles, og fant plutselig uttrykket. Jeg mener ikke at jeg fant ordene, men det kom en ligning, ikke i tale, men i farge-flekker. Det burde ha blitt malt… Jeg tør påstå at diktet er meningsløst hvis man ikke er blitt ført inn i en bestemt tankebane. I et dikt av denne typen forsøker man å beskrive nøyaktig det øyeblikket når noe utvendig og objektivt forandrer seg til noe indre og subjektivt.»

Å forstå diktet handler ikke om gjenoppleve akkurat hva som skjedde i Pounds spesifikke sjelsliv, men må også handle om mitt, leserens, liv. Vi har alle opplevd å sitte på trikken eller toget, og alle ansikter er som en grå masse der man ikke ser noen virkelige ansikter. Så hender det at et ansikt plutselig kommer til syne. Jeg bringes ut av et vane-blikk som utvisker alle forskjeller, og ser plutselig et ansikt. Det er da noe radikalt annet som kommer til syne. Jeg ser ansiktet i all dets skjørhet, sårbarhet og skjønnhet – jeg ser det menneskelige i ansiktet. Denne erfaringen av å se det menneskelige kan betraktes som en etisk erfaring, ikke bare en estetisk. Diktet rommer en en allmennmenneskelig erfaring. Det forteller oss noe om menneskelivet overhodet, om vår evne til å kunne være oppmerksomme på og åpne for andre.»

Ny gjendiktning av Øyvind Berg

Etter å ha fått begrunnelsen for Lars Fr. H. Svendsens favorittdikt og hans forsøkt på gjendiktning av diktet tok jeg kontakt med en av Norges ledende poeter Øyvind Berg. Intet vondt ord om filosofer, men poetene er best på gjendiktning. Jeg spurte Berg om «In a Station of the Metro» var ett av de diktene han hadde oversatt i sin norske gjendiktning av Pound: Metriske ruiner: utkast og brokker av Cantos CX-CXX.

Øyvind Berg svarte: «Jeg oversatte det vel en gang, men syntes ikke den satt ordentlig og publiserte det aldri. Paal Brekke har en gjendiktning i sitt utvalg, hvis jeg ikke husker feil. Vent litt, gi meg et øyeblikk.»

Det tok ikke mange sekunder før Berg var på tråden igjen: «Det bare slo meg plutselig, at vi kunne snike oss forbi det som alltid har vært problemet i det diktet, "The Apparition".»

Noen nye sekunders venting, så kom diktet i ny gjendiktning som du finner under originalen.

«In a Station of the Metro» ble publisert i april 1913 i det litterære tidsskriftet Poetry og på nytt i Pounds samling Lustra i 1917, og igjen i antologien Personae: The Collected Poems of Ezra Pound fra 1926.

Diktet inneholder bare fjorten ord – uten verb. Enkelte regner det som det første haiku-diktet utgitt på engelsk, men det mangler den tradisjonelle haiku-strukturen på 3 linjer og 17 stavelser i haiku.

IN A STATION ON THE METRO

The apparition of these faces in the crowd:
Petals on a wet, black bough.

PÅ EN METROSTASJON

Det er så mange ansikter i mengden:
Kronblad på en våt, svart grein.

Gjendiktet av Øyvind Berg