Tom Egelands favorittbøker

Tom Egeland er tilbake med sin 12. roman med Bjørn Beltø i hovedrollen: Satans segl. Han er en av Norges mest leste og mest oversatte forfattere. Han har solgt bøker i nesten tre millioner eksemplarer, er utgitt i 25 land, og har skapt en av norsk kriminallitteraturs aller mest særegne helter: albinoen og arkeologen Bjørn Beltø.

Egeland debuterte i 1988 med grøsseren Stien mot fortiden. Han har skrevet romaner, ungdomsbøker, barnebøker og thrillere. Egeland har mottatt en rekke litterære priser: Rivertonprisen prisen (2009) for Lucifers evangelium, ARKs barnebokpris (2013) for Katakombens hemmelighet, Mads Wiel Nygaards legat (2013) for sitt forfatterskap, Sagaprisen (2015) for sine historiske romaner og Riksmålsforbundets litteraturpris (2016) for Djevelmasken.

Du kan høre podkast-episoden med Tom Egeland der du hører podkast eller på Spotify her.

I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?

Hundre års ensomhet

Tom Egeland svarte slik på spørsmålet om hvilken bok som har betydd mest for ham:

«Jeg kunne ha sagt Hemingway, men jeg tror jeg lander på Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Marquez. Det er en nydelig bok–episk. Jeg er veldig glad i det episke, og også den magiske realismen. Det er en storslått roman. Ja, hele hans forfatterskap er veldig imponerende.

Hamsun

Når det kom til norske favorittforfattere, fikk Tom Egeland større problemer siden han kjenner «vanvittig» mange av dem: «Men tvinger du meg, og det gjør du vel, så vil jeg nok lande på Hamsun. Stiller du meg spørsmålet innenfor krimsjangeren, så ville jeg kanskje sagt Bernard Borge altså André Bjerke.»

Jeg ba Egeland presisere hvilken bok av Hamsun, og da svarte han: «Når jeg tenker på Hamsun, så er det først og fremst de bøkene jeg falt så pladask for som ung leser. Det var jo Sult, Pan og Victoria, så egentlig mer enn for eksempel Markens grøde som han fikk Nobelprisen for – ikke for å underslå den.»