Sven Petter Næss’ favorittbøker

«De tre musketerer» av Alexander Dumas startet suget etter å finne noe spennende å lese hos Sven Petter Næss.

Utsnitt av det klassiske omslaget til "De tre musketerer"

Sven Petter Næss er en krimforfatter som på kort tid har etablert seg som en tydelig stemme innen moderne, realistisk politikrim. Han er kjent for serien om politietterforsker Harinder Singh i Oslo, der klassisk etterforsknings-krim kombineres med aktuelle samfunnstemaer og et tydelig blikk på et flerkulturelt Norge. Han fikk Rivertonprisen i 2020 for den andre boken i serien, Skjebnesteinen. I vår er han aktuell med den sjuende boken i Harinder Sings serien Svarte hull.

Du kan høre podkast-episoden med Sven Petter Næss der du hører podkast eller på Spotify her.

I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?

De tre musketerer av Alexander Dumas

Som så mange av de andre forfatterne i Bokpodd1, mente Sven Petter Næss at det var vanskelig å trekke frem én bok fra verdenslitteraturen og sa:

«Spør du meg igjen om en uke, har jeg kanskje et annet svar. Jeg skal gå helt tilbake til begynnelsen. Hva var det som trigga ønsket om å plukke opp en ny bok igjen. Det var da jeg var liten og leste De tre musketerer av Alexander Dumas. For en historie! Den lever jo ennå.

Man lager film av den ennå. Man slipper ikke taket, og det er fordi den er så primær i sin eventyr-ånd, kan du si. Det er knapt skrevet noe mer spennende. Den startet på en måte det suget etter å finne noe annet spennende å lese.

Illustrasjonsbildet på omslaget til "De tre musketerer"
«De tre musketerer» ble opprinnelig utgitt i 1844. Denne illustrasjonen er fra Calmann-Lévy edition, Paris, 1894

Ambjørnsen, Saabye Christensen, Staalesen og Skagen

På spørsmålet om norske favorittforfattere, svarte Sven Petter Næss: «Jeg tilhører den generasjonen som har vokst opp med Ambjørnsen og Saabye Christensen. Og Gunnar Staalesen, den tidlige krim-generasjonen. Fredrik Skagen har jeg savnet. For etter at han forsvant, er det nesten ingen som skriver skikkelige røverkrim lenger.»