Martin Revheims favorittbøker

I 2022 ga Martin Revheim ut den fryktelige gode og fryktelig vonde selvbiografiske sakprosaboken Å sette sammen bitene. I fjor høst ga han ut Martins metode. En nevrotikers guide til prosjektarbeid, og nå i vår er han akkurat ute med sin første roman: Det snur nå.

Du kan høre podkast-episoden med Martin Revheim der du hører podkast eller på Spotify her.

I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?

Slaktehus 5 av Kurt Vonnegut

På spørsmål om hva som har vært den viktigste boken for ham, var Martin Revheim klar: «Jeg fikk et tips av en god venn, og det var Kurt Vonneguts Slaktehus 5. Den er lett å velge hvis jeg bare skal velge én fordi der gjør han noe som jeg beundrer veldig og syns er en helt fantastisk måte å beskrive ting på.

Han beskriver bombingen av Dresden som var et av de verste øyeblikkene i sluttfasen av den andre verdenskrigen hvor han selv var til stede som amerikansk soldat og den terroren som var der. Parallelt med det er det en science fiction fortelling. Dette er ikke sikkert, for det har jeg ikke satt meg inn hva som egentlig var intensjonen, men at han i det hele tatt klarte å blande det. For meg så står på sett og vis den sci-fi-historien som en overskridelse i det øyeblikk hvor det ikke går an å forholde seg til at verden går under. Når smerten blir så stor og så voldsom, så blir den historien til noe annet.

Sånn veksler den mellom en sci-fi-fortelling og en virkelighetsnær beskrivelse av at verden går under. Og det er mye humor der.»

Vigdis Hjorth

Martin Revheim var rask i svaret på norske favorittforfattere:

«Den norske forfatteren jeg setter høyest er Vigdis Hjorth. Hun oppdaget jeg seint, for jeg er vokst opp med at det ble beskrevet som bøker som jeg ikke tenkte var for meg, ikke er interessante for meg. Men apropos morsom med alt.

Jeg har aldri møtt henne. Hun setter jeg så høyt at det ville jeg nok hatt litt problem med, men måten hun forvalter alt hun kan på, er det ikke så mange mannlige forfattere som gjør. Hun er sprenglærd, men det lekker ikke ut i bøkene som konkret skryting eller pynting. Det bare er der. Jeg har hørt et Kierkegaard-foredrag med henne på en podkast. Det er helt fantastisk, men det står ikke noe sted at hun er så kyndig på det.

Jeg oppdaget henne først da Arv og miljø kom, og så gikk jeg tilbake til Et norsk hus, Leve Posthornet og Er mor død.

Martin Revheim nevnte også Maria Navarro Skaranger og Ida Hegazi Høyer som andre forfattere han liker veldig godt.