Lars Fr. H. Svendsens favorittbøker

Lars Fr. H. Svendsen har med Trump og filosofene skrevet en svært interessant og morsom bok om hvordan et studium av historiens minst filosofiske mann kan lære deg forbløffende mye om filosofi.

Lars Fr. H. Svendsen er professor i filosofi på Universitetet i Bergen, tilknyttet tenketanken Civita og skrevet over 20 bøker. Han har skrevet om alt fra ondskap og frihet til kjedsomhet og løgn og dumhet og idioti– alltid med en nøktern, klar og tilgjengelig stil som inviterer leseren til å tenke selv.

Du kan høre podkast-episoden med Lars Fr. H. Svendsen der du hører podkast eller på Spotify her.

I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?

Madame Bovary av Gustave Flaubert

Også Lars Fr. H. Svendsen mente at det å velge den mest betydningsfulle boken for ham i verdenslitteraturen var et «umulig spørsmål», men som de andre forfatterne i Bokpodd1 klarte han å svare:

«Kants Kritik der reinen Vernunft var boken som lærte meg å tenke, men hvis det skulle vært noe fra skjønnlitteraturens verden, så er det vanskelig å slå Madame Bovary av Gustave Flaubert. Den er perfekt, og en bok som jeg også syns er ekstremt aktuell.

Emma Bovary, hun har jo forlest seg på disse romantiske romanene og lever i en sånn kronisk mistrivsel fordi den virkeligheten hun lever i, ikke lever opp til disse forestillingene. Så forsøker hun å realisere dem, og det går jo riktig, riktig gærent. Er det noe vi i dag er omgitt av, så er det jo ikke først og fremst denne typen romaner som Madame Bovary leste, men sosiale medier som stiller opp bilder som livene våre garantert kommer til kort overfor. Madame Bovary er så til de grader en bok for vår tid.

Karl Ove Knausgård og Johan Harstad

Lars Fr. H. Svendsen syntes også spørsmålet om norske favorittforfattere var vanskelig for han har så mange: «Hvis vi er veldig nærsynte og ser på nyeste tid, så er det jo vanskelig å komme utenom Knausgård som en som leverer flere prosjekter med et sånt ganske halsbrekkende ambisjonsnivå. Og jeg er jo blant dem som syns at Morgenstjernen-serien er riktig så god. Akkurat Nattskolen syns jeg ikke funka så bra, jeg syns den var litt «obvious» selv om det kanskje er den mest kritikerroste av dem.

Men ellers Johan Harstad er kjempebra. Riktignok – Brosteinene – jeg tror kanskje den hadde vært dobbelt så god hvis den hadde vært halvparten så lang. Men Max, Mischa & Tet-offensiven den forsvarer hver bidige side.