Jens M. Johanssons favorittbøker

Jens M. Johansson har en markant stemme i norsk offentlighet, både som journalist og forfatter. I vår er han aktuell med romanen «Bare la dem komme».

Forfatteren Jens M. Johansson undersøker relasjoner, generasjonskonflikter, makt og sårbarhet i vår tid. Han debuterte i 2002 med novellesamlingen Bisettelsen har funnet sted, og har hatt stor suksess med mange av sine romaner som for eksempel Lavterskeltilbud og Familieverdier.

Du kan høre podkast-episoden med Jens M. Johansson der du hører podkast eller på Spotify her.

I Bokpodd1 avslutter jeg hver episode med noen faste spørsmål. Det ene er: Hvilken bok i verdenslitteraturen har betydd mest for deg, og det andre er: Hvilke norske favoritter har du?

Til bryllupet av John Berger

Jens M. Johansson fortalte at han som barn leste Les Miserables eller De elendige av Victor Hugo og at den gjorde voldsomt inntrykk på ham. Men når han nå skulle trekke frem den mest betydningsfulle boken ble det en annen:

«Jeg har tenkt på en annen bok som jeg leste mye senere, men som har hatt veldig stor betydning for meg som forfatter tror jeg. Det er en som heter Til bryllupet av John Berger, engelskmann som er død nå – forfatter, maler, poet og kunstkritiker. Til bryllupet kom i 95, tror jeg.

Den handler om en datter som skal gifte seg i en liten landsby i Italia og hennes foreldre som skal komme til det bryllupet. De bor ikke sammen lenger, så han kjører med motorsykkel fra de franske alpene, og hun tar bussen fra Bratislava. Så går den gjennom deres liv, fordi tingen er det at – jeg tror ikke det er avslørende – er jo at datteren har møtt sitt livs forelskelse og skal gifte seg i den landsbyen, men alle vet at det ikke kommer til å vare for hun er døende. Hun har aids.

Det er veldig mange ting ved den romanen som har påvirket meg, for han har gjort et grep som er slik at det tidlig er en scene der far og datter er på et marked i Hellas. Der møter de en blind selger som fungerer som en slags – hva heter det i greske tragedier? Koret – som i hele romanen ligger som en slags kommentar. Det er veldig realistisk, men jeg som skriver veldig realistisk selv – det kan bli mye realisme. Og her er det ikke magisk realisme, men det er noen som vet alt som vet alt om personene til enhver tid, som jeg er dypt fascinert av. Det gir den følelsen av at livene vi lever alle sammen har noe enormt stort ved seg. Det er det jeg selv prøver å få til med mine bøker. Den vil jeg anbefale alle å lese. Det er en fantastisk bok.

Norske favoritter

På spørsmålet om norske favoritter svarte Jens M. Johansson at han leser mye «ikke fordi jeg må, men har et enormt utbytte av det, og fordi den norske samtidslitteraturen holder et veldig høyt nivå.» Han mente han kunne trekke frem mange navn, men endte med disse:

«Det er selvfølgelig umulig å velge én favoritt. Jeg er takknemlig og glad for at jeg har så mange gode kolleger, noe vi ganske sikkert kan takke den unike stipendordningen Norge har. Men la meg ta én - Frode Gryttens Den dagen Nils Vik døde. Det er så empatisk fortelling, så berørende, vakker og morsom at jeg håper alle leser den. For visst er det synd om människorna, men det er mye trøst i et forståelsesfullt blikk som Gryttens.

Jeg har flere favoritter: Per Schreiner, Ida Hegazi Høyer, Mattis Øybø og Kjersti Bjørkmo. Jeg kunne nevnt veldig mange til. Felles for dem, opplever jeg, at de skriver med en eller annen slags omsorg og varme. De kan skrive vondt, og de kan skrive morsomt, og de kan skrive veldig alvorlig, men de har likevel et eller annet som jeg liker aller best.»