Trude Teige – inspirert av en virkelig drapssak

De siste årene har Trude Teige hatt en enestående suksess med Mormor-trilogien i Tyskland. Der har bøkene solgt godt over 700 000 eksemplarer. Den første romanen i trilogien, Mormor danset i regnet, som kom i 2015, handler om en norsk kvinne som gifter seg med en tysk soldat i 1945. Boken er inspirert av faktiske personer og hendelser, og den ble også nominert til den norske Bokhandlerprisen og har solgt over 70 000 eksemplarer her til lands.

Høsten 2021 fulgte Teige opp med en ny, storslått roman om kjærlighet og overlevelse fra en ukjent del av norsk krigshistorie: Morfar pustet med havet. Både den og romanen fra 2024 Mormors utrolige venninner er frittstående oppfølgere. Etter den enorme suksessen i Tyskland er trilogien i ferd med å innta flere lands bestselgerlister.

Du kan høre Bokpodd1-episoden med Trude Teige på Spotify her eller på åpne podkast-plattformer.

Én for alle

Mange her i landet kjenner Trude Teige som krimforfatter. De sju bøkene om Kajsa Coren har til sammen solgt i mer enn 200 000 eksemplarer her til lands. Nå er hun ute med den åttende boken i serien: Én for alle.

Rundet millionen i utlandet

Selv om Bokpodd1-episoden først og fremst handler om krimromanene, spør jeg først om Mormor-trilogien virkelig har passert 700 000 solgte eksemplarer. Da svarer Teige kjapt:

«Siste tallet jeg fikk fra agenten min, for jeg er solgt til mange flere land nå. Så tallet er ca. én million i utlandet altså.»

Likevel mener Trude Teige at suksessen «har gjort fint lite med henne, men det sier seg selv at man plutselig har en litt annen økonomi, og det gir en frihet først og fremst til ikke å presse bøker fram fordi du skal leve av det. Men jeg kunne skrive av ren og skjær lyst av det du har mest lyst til.»

Teige veksler mellom å skrive historiske romaner og krimromaner, og tror det «vekselbruket» gjør at hun kan holde farten oppe som forfatter.

Inspirert av Silje Marie Redergård-saken

Handlingen i Én for alle foregår på to tidsplan i den lille oppdiktete bygda Losvika på Sunnmøre. Den veksler mellom å utspille seg på 1990-tallet og i 2025. På 90-tallet gikk fem gutter inn i en skog for å leke, bare fire kom ut – en gutt ved navn Lukas døde under uklare omstendigheter. I Teiges roman gjør politiet den samme feilen som har skjedd i virkeligheten:

«Politiet startet etterforskning og bandt seg fort til én teori. De konkluderer da med at denne gutten døde som følge av uhell under lek. Det er den offisielle forklaringen, men i denne bygda, Losvika, så siver det ut blant bygdefolket at det politiet egentlig konkluderte med var at en av de andre små guttene var ansvarlig for at denne sju år gamle Lukas døde.»

Denne gutten får store problemer, og i nåtids-handlingen i boken flytter gutten, som nå er voksen, tilbake til bygda. Da begynner det å skje ting, bl.a. en bilulykke som etter hvert blir etterforsket som drap. Den døde er en av de andre guttene fra den gangen.

Kajsa Coren flytter til bygda og treffer den som fikk skylden den gang og får hans historie og leser politiavhørene fra den gang. Da oppdager hun at det skjedde en politiskandale den gang der politiet tvang gutten til å tilstå.

Teige er åpen om at boken er inspirert av Silje Marie Redergård-saken fra Trondheim i 1994, men understreker at den ikke er en direkte gjenfortelling. Hun oppdager saken gjennom NRKs dokumentar «Drapet i akebakken» og der gjorde politiet noen grove feil:

«Det som gjorde sterkest inntrykk på meg i Silje-saka, og det som jeg tror kanskje er det som gjør sterkest inntrykk på leserne i denne boka, er dette barnet som det går ille med fordi politiet stoler på det barn sier. Og så blir én utpekt som gjerningsperson av de andre barna, og så fester politiet seg ved det, og går ut med det som eneste teori. Så det eneste de prøver med i avhøret av dette barnet, er å få barnet til å tilstå. Og det får de også til, og det er hjerteskjærende.»

Selv om det er et grusomt drap på et barn i boken, som jeg mente at det var vondt å lese om, så mener Trude Teige at hun er stolt av hvor få setninger hun har brukt og hvor lite utpenslet dødsscenen er. Teige mener at hennes krim ikke er sånn som mange andres, «som borrer i grusomheter».

Den eneste krimhelten med brystkreft

På spørsmål om bøkene hennes kunne være skrevet av en mann, er Teige først litt usikker, men følger så opp:

«Jeg har gjennom disse åtte bøkene fulgt et kvinneliv, Kajsas liv fra å ha små barn og bekymre seg for barna er i tidsklemma, blir skilt, mora hennes får Alzheimer eller blir dement. Hun mister mora si, og så får hun brystkreft, og i neste bok får hun fatigue som mange norske kvinner kjenner seg igjen i at man kan få etter behandling for brystkreft. Hun er den eneste krimhelten som har fått brystkreft, og jeg vet ikke om en mann hadde kommet på det like lett som en kvinne.»

Trude Teige forteller at hun møter mange av leserne sine når hun reiser rundt på bokarrangementer og mange tar kontakt for å høre om det kommer flere krimromaner. De er vel så mye opptatt av Kajsas liv som av forbrytelsene. Ofte kommer de bort og sier noe som dette:

«Har du sluttet å skrive om Kajsa? Du må jo skrive mer. Vi må jo vite hvordan det går med Carsten, mannen hennes.»

Leserne snakker om Kajsa og Carsten som personer de har fått et forhold til, og som de ønsker alt godt og er redd for at det skal skje noe vondt i livet deres.

TV2 er ikke et godt sted å være for en kvinne som har fylt 50

Trude Teige bekrefter historien om hvordan hun følte seg tilsidesatt av TV2-ledelsen i 2014, og at hun da tok et oppgjør med dem og uttalte at «TV2 ikke er et godt sted å være for en kvinne som har fylt 50». Samtidig understreker hun at hun er så glad for at hun tok oppgjøret den gangen, for det har gitt henne muligheten til å blomstre som forfatter.

Jeg spør også om hun ikke har hatt lyst til å skrive en hevn-krim der noen av mennene i TV2-ledelsen kunne bli drept. Hun ler litt av den vinklingen, men mener at hun har brukt en del av de kjipe erfaringene fra TV2 i Aldri tilgi fra 2019 der Kajsa Coren jobber med en dokumentar om metoo i Norge.