Hallgrímur Helgason

Hallgrímur Helgason (f. 1959) er en av Islands fremste forfattere. Han har utgitt en rekke kritikerroste romaner og mottatt Islands Litteraturpris tre ganger, blant annet for de to første bøkene i Seksti kilo-sagaen. Helgason har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris tre ganger, og bøkene hans utkommer i en rekke land.

Du kan høre den timelange Bokpodd1-episoden med Hallgrímur Helgason her på Spotify og på åpne podkastplattformer.

I år har Hallgrímur Helgason tatt Norge med storm med romanen Seksti kilo solskinn. Den har nå ligget på Bokhandlerforeningens bestselgerliste i 35 uker, og totalopplaget er på 26 000. For et par uker siden kom den andre boken i trilogien: Seksti kilo juling, og den har også klatret mot toppen av listen.

Strålende anmeldelser

Det siste bindet i Seksti kilo-sagaen kommer til våren og heter Seksti kilo søndag. Trilogien er en storslått og oppslukende fortelling om nordmenn og islendingers felles historie på Island fra begynnelsen av 1900-tallet. Den har blitt hyllet som et mesterverk og et høydepunkt innen moderne islandsk litteratur og begge de to første bøkene har fått strålende kritikker også her til lands bl.a. terningkast 6 i VG.

Island sto stille i tusen år

Det er litt av et tilbakestående samfunn Hallgrímur Helgason beskriver i det første bindet Seksti kilo solskinn, og jeg spurte ham om det kunne være tilfelle at Island på slutten av 1800-tallet var så uutviklet:

«Ja, Island var bosatt av nordmenn i år 874, og så var det nesen det samme samfunnet i tusen år. Det forandret seg ikke mye. (…)

Vi bygget av torv og sten og bodde i torv-hytter, og det forandret seg ikke på tusen år. Det var ingen veier, ingen infrastruktur og ingen havner. Det var ingenting fordi vi var under danskene i 600 år, og de glemte oss bare.»

En norsk revolusjon på Island

Helgason forteller i Bokpodd1 og skriver om hvordan nordmennenes ankomst forandret alt. Nordmennene kom med penger – som så å si ikke var brukt på Island før.

«Det var en revolusjon kan man si – en norsk revolusjon på Island. Fordi før i tiden hadde man ikke jobb. Man bare bodde hos en bonde, og jobbet for ham. Du hadde ikke din egen leilighet eller hus eller noe. Så kom nordmennene, og da ble det mulighet for deg å jobbe for nordmennene, få betalt i penger. For første gang fikk befolkningen betalt kontant.»

Nordmennenes silde-fabrikker førte også til store endringer for de islandske kvinnene:

«For første gang kunne kvinnene jobbe, og de følte seg viktige, for det var dem som satte silden ned i tønnene og sto utendørs i hele sommeren. Det var også et slaveri. Fordi når silden kom inn, var det ikke slutt før alt var i tønnene. Du kunne stå der i 36 timer for eksempel uten pauser eller matpauser eller gå på toalettet. Så det var en veldig vanskelig jobb. Det var en stor forandring, og for første gang så man en annen mulighet enn det vanlige livet vi hadde.»

En full prest som faller i graven og dør

Hallgrímur Helgason har gjort et voldsomt research-arbeid før han begynte å skrive disse bøkene. Mange ganger skriver han om fulle prester fordi som han sier i Bokpodd1: «Det var et stort problem på 1800-tallet at nesten alle prestene på Island var alkoholikere.»

Selv om Helgason skriver om tragiske hendelser, bruker han ofte å skildre det humoristisk. Det gjelder for eksempel når en av hans fulle prester skal kaste jord på graven til moren og søsteren til hovedpersonen:

«Presten mister balansen litt og er nær ved å falle ned i graven. Så er det en hånd som kommer ut av gruppen av mennesker som står der omkring ham. Det er ingen som ser hvem som dytter, og han faller ned i graven og dør. Så begravelsen slutter med at presten dør på toppen av kisten.»

Det vakreste stedet på Island er flyplassen

Som islendinger flest har også Helgason et ambivalent forhold til sitt hjemland:

«Det er kun fire dager i året man kan sitte ute og drikke sin kaffe eller sin øl.

Det er et land som man hater, men også elsker. I en annen av mine bøker Stormland sier hovedkarakteren: ‘Det vakreste stedet på Island er flyplassen.’»

Tittelen inspirert av Fifty Shades of Grey

Hallgrímur Helgason er enig i at Seksi kilo solskinn er en litt underlig tittel, og Helgason fortalte at han fikk den fra en drøm:

«Jeg våknet opp med den tittelen 60 kilo solskinn. Det var helt perfekt. Jeg skjønte den ikke, og visste ikke hva den betydde. Jeg vet ennå i dag ikke hva den betyr. (…)

Ti år senere så fant jeg ut hvor den kom fra fordi underbevisstheten jobber hele tiden med ting som man har hørt og ting som eksisterer i virkeligheten. Og så fant jeg ut at jeg var under innflytelse av den mest solgte boken i verden i 2012. Den største bestselgeren, og det var Fifty Shades of Grey, så tittelen kommer derfra, tror jeg.»

Hver helg en Roskildefestival

Alkoholen flyter over en lav sko i Seksti kilo-sagaen, og selv ikke forbudstiden la en demper på festingen både til nordmennene og islendingene. Det var heller ingen til stoppe det:

«Det var bare én politibetjent når nordmennene kom. Han skulle kontrollere 10 000 mennesker. Hver eneste helg var som en Roskildefestival, festing utendørs, for det var ikke hus nok til alle menneskene. Så man sov i båtene, og så gikk man i land og hadde utendørs festival.»

I Bokpodd1-intervjuet forteller Hallgrímur Helgason om mye mer bl.a. om den første bilen på Island som kjørte seg fast på toppen av et tak, om hvordan han skremte bort sin amerikanske agent og at han oversatte teaterstykket om Elling til islandsk.

Seksti kilo solskinn

Seksti kilo solskinn er en storslått og oppslukende fortellling om nordmenn og islendingers felles historie på Island. Like før jul 1889 rammes den avsidesliggende bygda Segulfjörður nord på Island av et voldsomt snøskred. Bare en liten gutt overlever - ved å drikke melk rett fra kuas jur. Slik begynner historien om Gestur.

Gutten vokser opp under harde kår, men da nordmennene oppdager sildefisket på Island endres livet i bygda over natten. Det en gang så gudsforlatte sognet forvandles til en yrende by, og Gestur aner en vei ut av fattigdommen.

På mesterlig vis tegner Helgasson et fargerikt persongalleri av fiskere, tjenestemenn, prester og familier - hver med sitt strev - som virvles med i de store samfunnsendringene. Seksti kilo solskinn er en kraftfull, varm og oppslukende roman om en tid som forvandlet Island for alltid, fortalt gjennom skjebnen til den foreldreløse Gestur.

Seksti kilo juling

Seksti kilo juling er andre bok i den prisbelønte romanserien Seksti kilo-sagaen av den islandske forfatteren Hallgrímur Helgason, en storslått fortelling om nordmenn og islendingers felles historie på Island. En oppslukende historisk roman full av varme, humor og fargerike karakterer, om en tid som forvandlet Island for alltid.

Det er 1906, og i Segulfjörður nord på Island brytes den gamle og den nye tiden mot hverandre. I den seks uker lange sildesesongen forvandles stedet til et silde-eldorado. Tusenvis av fulle norske sjøfolk velter inn på de tretti ulovlige barene, de danser på havnekaia til langt utpå morgenkvisten og slåss og horer i bakkene rundt den lille bygda, som får tilnavnet «Islands Gomorra».

For atten år gamle Gestur, som forsørger en familie på fem, lar de gode tidene vente på seg. Men da de norske sildekongene kommer med et overraskende tilbud, øyner Gestur endelig en mulighet til å føre familien ut av torvhytta og inn i et skikkelig trehus - enhver islendings drøm.